Skrevet
19/06/2022
av Trond B Svendsen |
Gjenvalget
av president Emmanuel Macron skjedde ikke på basis av han var populær
og ønsket som president, men på basis av resignasjon og for
å skape en barriere mot hans rival, Marine Le Pen skulle bli president.
Folk stemte altså på Macron bare fordi de ikke ville ha Le Pen!
Tidenes rekorthøye antall hjemmesittere, særlig nå ved
1. valgomgang til Nasjoinalforsamlingen 12 juni, hvor hjemmesitterne utgjorde
hele 52,8% avslører en tillitskrise mellom de franske velgere og
deres politiske representanter.
Le Figaro refererte den 3.
mars i år til den årlige Cevipof-undersøkelsen om «tillit».
Her skal angivelig 57% av de spurte ha gitt uttrykk for at demokratiet ikke
fungerer tilstrekkelig bra. Dette er en økning på 8% bare på
ett år. Videre
avslører undersøkelsen at 77% mener at de ansvarlige politikere
ikke bryr seg om hva folk tenker. I de regionale valgene for ett år
siden, var prosenten hjemmesittere på 65%, mot 41% i 2015.
Ordningen med direktevalg, som er en av fundamentene i den 5. republikk,
synes å være truet.
Le Figaro skriver, at «den totale underkastelsen av Nasjonalforsamlingen
ovenfor Élysée, den systematiske bruken av forordninger
og den ubestemte forlengelsen av unntagstilstanden på helsesektoren,
har svekket den parlamentariske suvereniteten alvorlig».
Også lokaldemokratiet er blitt svekket av kraftige kutt i de lokale
myndigheters budsjetter gjennom de siste ti årene.
Selv presidentvalgene
utsettes for å bli nøytralisert. I 2017 oppstod skandalen
rundt tidligere statsminister og nu kandidat til presidentvalget, François
Fillon, som helt knuste presidentvalget. Han hadde lønnet familiemedlemmer
uten at de hadde utført noe arbeide. Samtidig var avtroppende president,
François Hollande fra sosialistpartiet PS tidendes mest upopulære
president.
Dette bakteppet gjorde at Emmanuel Macron plutselig kunne seile opp som
en seierherre. Macron var heller ikke her noen ønsket kandidat
i utgangspunktet, men omstendighetene gjorde at han vant.
I 2022 er presidentvalget nesten enda værre: Sittende president
Macron unnlater å annonsere sitt kandidatur inntil 6 uker før
selve valget. Selv om han lå høyest på meningsmålingene,
skle Macron behendig utenom enhver debatt om status for sine fem år
som president og i hvilken retning han ville gå i sin eventuelle
nye femårs-periode. Bidraget til valgkampanjen i 2022 ble således
sterkt svekket. De grunnleggene debatter ble på denne måten
erstattet av en rekke spekulasjoner om han ville stille som kandidat eller
ikke.
To år med Covid-epidemie, dominert av en stor kollektiv frykt skapte
et klima av underkastelse som ikke bidro til tankefrihet og idédebatt.
Såvidt over, inntrådte en ny krise, nemlig Poutines invasjon
i Ukraine. Den dreiet oppmerksomheten mot krigen og ikke mye mot det forestående
presidentvalg og hjemlige politiske temaer.
Som i 2017, men på en mer diffus og snikende måte, er høyrekandidaturet
– det eneste som sannsynligvis virkelig kunne utfordre gjenvalget
av President Macron, gjenstand for intens mediemobilisering av nedverdigelser
og beskyldninger, like falske som de var foraktende, og som spredte seg
som ild i tørt gress.
Resultatet ble derefter, bare 4,8% oppslutning til høyrepartiets
kandidat Mme. Valérie Pécresse.
Valgene i år av President og Nasjonaforsamling ser ut til å
ignorere resultatene av den siste femårsperiode og av de grunnleggende
spørsmålene for landet:
- utfordringen med offentlig gjeld,
- gjenoppretting av skoler,
- kampen mot arbeidsledighet og fattigdom,
- reindustrialisering,
- migrasjonskontroll og integrering,
- utenrikspolitikk
Nasjonens skjebne synes ikke egentlig å bli avgjort gjenom urnene
....
Vær forbred på kaos og mer vold ...
Kilde: Le Figaro
|
|