|
|
LA SOCIÉTÉ
FRANÇAISE édité par Trond B. Svendsen |
|
Problemene tårner seg opp for statsminister É. Borne | ||
Skrevet
23/05/2022 av Trond B Svendsen |
Den nye
statsminister i Frankrike, Élisabeth Borne, innsatt den 20/5, den
første kvinnelige på 30 år, samt opptil 14 av hennes
regjeringsmedlemmer må kanskje fratre allerede om noen uker. Tradisjon er blitt til regel: «det regjeringsmedlem som ikke oppnår å bli folkevalgt til Nasjonalforsamlingen må forlate regjeringen». Valg til Nasjonalforsamlingen finner sted om tre uker, den 12 og 19 juni Emmanuel Macron har nå gjenopptatt denne praksis som tidligere president Nicolas Sarkozy innførte da han ble president i 2007. Den er ikke nedfelt i fransk lov, men kun en uskreven regel som er blitt forankret i det politiske liv. I 2007 omfattet den kun 1 person, og i 2012 rammet det ingen. I 2017 ble seks ministre berørt av dette. Som om ikke dette er nok, er allerede den nye Solidarités-ministeren Damien Abad anmeldt av to kvinner for vold i 2010-2011. Det synes merkelig, at en anmeldelse om dette allerede i 2017 ikke har gitt et varsel til E. Macron. Også den nye innenriksministeren, Gérald Darmanin, har en gammel sak gående på samme tema. I tillegg til dette har utnevnelsen av den nye utdanningsministeren Pap Ndiaye medført kraftig storm, se egen artikkel om dette. Gjenvelgelsen av justisminister Éric Dupond-Moretti har også skapt storm i rettsapparatet da han ble utnevnt i 2020. «l'Union syndicale des magistrats» anså utnevnelsen som en "krigserklæring mot rettsvesenet". |
|
F ra venstre: Président E. Macron, statsminister É. Borne, tidl. Président N. Sarkozy |
||
Angående
mulig avgang for statsminister Elisabeth Borne i valget til Nasjonalforsamlingen
i juni, kan nevnes at hun for første gang er kandidat for allmenn
stemmerett i området Calvados. Selv om det i henhold til lovverket ikke er skrevet noe om at hun må fratre om hun ikke velges inn, har altså president E. Macron, til tross for at han nettopp har innsatt henne, valgt å insistere på bruk av denne merkelige praksis som Sarkozy innførte i 2007. Dette fikk noen politikere til å smile, som f.eks. venstre-kommunisten Jean-Luc Mélenchon, som var presidentkandidat for bevegelsen «La France insoumise». Han tapte som kjent efter første runde av presidentvalget, men allerede på det tidspunkt ba han de franske velgerne om å velge ham som statsminister... I fortsettelsen hamrer Mélenchon desperat på dette, og han opptrer for tiden nærmest som en selvoppnevnt og selvskreven statsministerkandidat. På sin Twitterkonto introduserer han seg selv som "Statsministerkandidat for «La Nouvelle Union populaire écologique et sociale (NUPES)», og han er sikker på at det ham som skal bli regjeringssjefen. Da E. Borne ble oppnevnt 20/5 var han ute umiddelbart og annonserte at "Det er faktisk en tredje runde med parlamentsvalget. Det er en mulighet for franskmennene å avskjedige Madame Borne og ta et annet valg med mitt kandidatur til stillingen som statsminister." Mélenchon drømmer, fordi han vet så inderlig vel, at det ikke er slik en statminister oppnevnes: Reaksjonene fra høyresiden mangler ikke: Mens Marine Le Pen utpeker NUPES som en "svindel", er presidenten til republikanerne Christian Jacob mer formell: "Alle vet åpenbart at det er absolutt null sjanse for at Jean-Luc Mélenchon blir statsminister," forsikret han til «France Inter». Blant de tre blokkene som finnes efter første runde av presidentvalget, har Mélenchons venstreside bare oppnådd 20,5%. Hjemmesitterne forventes å bli mange i valget i juni. Den valgmessige arithmetikk gir J-L Mélenchon mellom 70 og 90 plasser i Nasjonalforsamlingen, men han trenger minst 289 for å komme i betraktning. Han blir således stående som like «stor i kjeften» som det han er langt fra å bli statsminister. En innsender til Le Figaro kommenterer situasjonen slik: «Denne fyren er 10 ganger farligere enn Le Pen og Macron til sammen. Å skattlegge inntekt på 90 % vil nødvendigvis føre til tvungen eksil av de velstående klassene (uten nødvendigvis å være rik som Mélenchon tror». Vedkommende henviser til Mélenchons forslag, som han også fremsatt i 2017, at personer som tjener mer enn 4 000 euro per måned, skal bli skattlagt med 90 %. Kilde: Le Figaro. |
||