"Vive la République"

"Vive la France"

Den 20. mai, nesten én måned efter sitt gjenvalg, utpekte Emmanuel Macron sin nye regjering som tiltrer mandag 23/5.

Under den V republikk har utøvende makt i Frankrike to «hoder» : Presidenten og Regjeringen. Denne dobbeltheten kalles gjerne for «dyarchie».

I følge artikkel 5 i grunnloven «sikrer (Presidenten) gjennom megling en regelmessig funksjon av den offentlige makt, herunder Statens kontinuitet». Presidentens makt uten motsignatur er bl.a. å nominere Statsministeren. Likevel er Regjeringen ansvarlig ovenfor Nasjonalforsamlingen.
Valg av sistnevnte finner sted 12. og 19. juni i år.

Avtroppende regjering hadde 16 ministre, den nye får 17. I tillegg er utnevnt 6 delegerte statsråder og 4 statssekretærer. De to sistnevnte er sterkt redusert fra foregående regjering, hvor der var henholdsvis 15 og 10.

Listen over den nye regjeringen har latt vente på seg lenge, og der har vært mange spekulasjoner om hvem som kom til å besette postene. Men nå er listen her, og jeg presenterer noen utvalgte :


For første gang siden 1992 er det en kvinnelig statsminister: Elisabeth Borne (61), som er en teknokrat fra venstresiden. Hun er ingeniør innen veibygging og har erfaring som minister både for transport, arbeid og écologie. E. Borne har i de siste fem årene lyktes i å presse gjennom splittende reformer som har vært godt mottatt på høyresiden, f.eks. angående jernbanen og forsikrings-ordninger for arbeidsledige.

Allerede før andre runde av presidentvalget ble "Born-hypotesen" mer og mer insisterende av et flertall. Enkelte ministre fra høyresiden går til og med så langt som å rose oppnevnelsen av denne tidligere sosialisten.


Finansminister og « no. 2» i regjeringen (Ministre de l'Économie, des Finances et de la souveraineté industrielle et numérique) : Bruno Le Maire (53).

Le Maire har vært i denne posten siden 17. mai 2017 og kommer opprinnelig fra LR, det tradisjonelle høyre-partiet, hvor han i november 2016 led et meget stort valgnederlag i kampen om partiets presidentkandidat for 2017. Som sistnevnte ble den gang valgt François Fillon, som vi senere jo gjenkjenner fra «Penelopegate»; han som lønnet sin familie i fiktive stillinger.

B. Le Maire foreslo i 2016 bl.a. avskaffelse av eiendomsskatten. I april 2017 annonserte han først å støtte François Fillon og omtalte E. Macron som «mannen uten prosjekt». Men bare kort stund efterpå konverterte han likevel til Macrons kandidatur og ble dermed ganske uglesett som «forræder» i sin egen partileir.


Innenriksminister og som «no. 3» i regjeringen (Ministre de l'Intérieur) : Gérald Darmanin
Også en mann fra høyresiden som har konvertert, tidligere ordfører i Tourcoing, nær Lille i nord-Frankrike og medlem først i UMP, senere i «Républicains». Han var «Aksjons- og regnskapsminister» i Macrons første periode.

Gérald Darmanin er mannen som i januar 2019 innførte forskuddstrekk i Frankrike som rammer all inntekt, alderspensjoner, dagpenger, sykepenger etc. slik vi kjenner det fra Norge.

Reaksjonene haglet. Medlem av Nasjonalforsamlingen, Olivier Faure fra sosialistpartiet (PS) uttalte på BFM TV: «Maktapparatet har skapt en angst som ikke burde eksistere».

Tidligere presidentkandidat Nicolas Dupont-Aignan fra høyresiden sa at man «fortsetter den urettferdige skattepolitikken som Macron ønsker».

Et annet medlem av Nasjonalforsamlingen, Christophe Lagarde, beklaget forskuddstrekket og pekte på «usikkerheten om påliteligheten til informasjonssystemet», og «hvem skal bære feilene? det er franskmennene». Han understreket også kostnadene ved tiltaket for bedrifter. «Dersom det er en kostnad som er beregnet mellom 300 og 400 millioner, må disse selskapene i det minste kompenseres, spesielt de minste».


Utenriks- og Europaminister (Ministre de l'Europe et des Affaires étrangères) : Catherine Colonna (66) som var Europaminister under Jacques Chirac i 2005-2007.

C. Colonna har vært Frankrikes faste representant ved UNESCO og OECD, derefter ambassadør i Italia, i Storbritannia, og allerede i 1983 i USA. Hun er utdannet jurist innen offentlig rett, senere politiske studier ved IEP i Paris, og en spesialskole for høyere offentlige funksjonærer ENA.


Justitsminister (Garde des Sceaux, ministre de la Justice) : Eric Dupond-Moretti (61), beholder sin post fra forrige regjering, hvor han ble innsatt i 2020. Utnevnelsen av denne splittende personligheten forårsaket en meget sterk røre i rettsvesenet; den vekket motstand fra «l'Union syndicale des magistrats», som anså utnevnelsen som en "krigserklæring mot rettsvesenet".

E. Dupond-Moretti har vært advokat innen strafferett i mer enn 30 år, født i Frankrike, men med italiensk statsborgerskap. Politisk tilhører han ytre venstre, og i 2015 erklærte han seg som tilhenger av «forbud mot National Front», Marine Le Pens parti. Motivet har å gjøre med Le Pens rasistiske holdninger.

I 2020 markerte han seg som motstander av bruk av pseudonymer i sosiale nettverk: «Anonymitet frigjør en gjeng feiginger som kan si all verdens tull». E. D-Moretti fikk på samme tid, sammen med den nye innenriksministeren, G. Darmanin, kvinnefronten mot seg, med beskyldninger om mangel på interesse for og angrep på parolene til kvinnelige voldsofre.


Forsvarsminister (Ministre des Armées) : Sébastien Lecornu (36). Han er jurist og er nok en avhopper fra Les Républicains (LR). I en alder av 22 år ble han ministerråd i regjeringen Fillon under daværende landbruksminister Bruno Le Maire. Han har også vært Ministre chargé des Collectivités territoriales og ministre des Outre-mer.

Hans kommende oppgaver ser ikke lette ut. Den nye statsråden vil måtte håndtere minst tre viktige prosjekter. Den første er sluttføringen av retretten fra Barkhane i Mali og påfølgende fortsettelsen av omplasseringer i regionen, spesielt i Niger i det såkalte "tre grenser"-området med Burkina Faso og Mali. Ministeren vil også måtte gjennomføre den militære programmeringsloven (LPM), som er en flerårig programmering av statens utgifter i militære spørsmål.

Kilder : Estop-Garanto, Le Figaro, Wikipedia, Sudouest, Liberation, Gouvernement.fr.