Skrevet
13/04/2022
av Trond B Svendsen |
Her
er fem utvalgte punkter om hva partene mener i spørsmålet
om rikets sikkerhet :
1 - Kamp mot radikalisering
2 - Kamp mot terrorisme
3 - Frankrike og NATO
4 - Budsjett for og reform av forsvaret
5 - Budsjett for politi og gendarmerie
1 - KAMPEN MOT RADIKALISERING
Macron : Stenge foreninger, moskeer og radikale skoler:
Staten vil fortsette å motarbeide radikal islam; fortsette nedleggelsen
av radikale foreninger og moskeer, hemmelige skoler, utvisningen av radikaliserte
predikanter, kontroll med utenlandsk finansiering.
Le Pen: Forby spredning av "islamistisk ideologi" :
Foreslå en lov som tar sikte på å "bekjempe islamistiske
ideologier", som vil gjøre det mulig å forby demonstrasjoner
eller spredning av dem på internett og i utdanningsinstitusjoner.
Gjenskape en «generell efterretningsavdeling» for bedre å
oppdage terrorprosjekter.
2 - KAMPEN MOT TERRORISME
I følge innenriksministeren, som understreker at med doblingen
av midlene til General-direktoratet for intern efterretning (DGSI), ble
37 islamistiske angrep hindret i løpet av Emmanuel Macrons femårsperiode,
som fortsatt er preget av attentatet på professor Samuel Paty (læreren
som viste to karikaturer av Mohammed fra satireavisen Charlie Hebdo under
en time om moral, samfunn og ytringsfrihet med elevene i en fjerde klasse).
Macron: Lage en spesialisert utdannelse for etterretning
Planlegge etablering av et nytt utdanningssenter spesialisert innen efterretning,
som foreslått av Direction générale de la sécurité
intérieure (DGSI).
Denne opplæringen vil inkludere «utveksling» med Coordination
nationale du renseignement et de la lutte contre le terrorisme (CNRLT,
en struktur til tjeneste på høyeste hold av myndigheter og
efterretningsmiljøet)
Le Pen: Forby spredning av «islamistisk ideologi» og styrke
efterretningen
Lovforslag til Marine Le Pen vil «forby praktisering, demonstrasjon
og offentlig spredning av islamistisk ideologi». Den planlegger
å trekke fransk statsborgerskap fra personer som manifesterer eller
sprer denne "islamistiske ideologien". Midlene viet til kampen
mot islamistisk terrorisme vil bli forsterket ved å supplere apparatet
for generell efterretning og ved å opprette et territorielt nettverk
under ledelse av en nasjonal aktor for antiterror.
3 - FRANKRIKE OG NATO
Emmanuel Macron erklærte i november 2019 at NATO var i en tilstand
av "hjernedød".
Flere av presidentkandidatene ønsker å forlate «den
integrerte kommandoen til organisasjonen».
Macron: Gi NATO en ny mening
Efter uttalelsene i 2019 om «mort cérébrale»
og Russlands invasjon i Ukraine, har Macron revidert sitt syn på
NATO. Denne krigen "gir en strategisk avklaring til NATO ved å
bringe den tilbake til konfliktene rundt dens opprinnelse", sier
Macron.
Le Pen : Forlate «den integrerte kommandoen til organisasjonen»
i NATO.
Mme Le Pen ønsker å trekke Frankrike ut av NATO’s integrert
militærkommando, som i følge henne er blitt til en en krigshemmende
organisasjon, hvor suksessive utvidelser tar mindre sikte på å
beskytte europeiske land enn på den farlige omringningen av Russland,
fra Georgia til Ukraine.
4 - BUDSJETT OG REFORM AV FORSVARET
Det årlige forsvarsbudsjett er for tiden på 40,9
milliarder euros pr. år.
Macron : Bringe forsvarsbudsjettet opp til 50 milliarder pr. år
i 2025:
Ønsker å doble antall reservestyrker og generalisere den
universelle nasjonale tjenesten (SNU) som retter seg mot franskmenn mellom
15 og 17 år, hvor iverksettelsen begynte allerede i 2019. Det var
allerede planlagt at det skulle bli obligatorisk mot horisonten 2022-2023.
Le Pen: Øke budsjettet til 55 milliarder euros pr. år innen
2027.
5 - BUDSJETT FOR POLITI OG GENDARMERIE
Macron : Øke budsjettet til innenriksministeriet (LOPMI) med 15
milliarder euros over fem år.
Le Pen: Bevilge 1,5 milliarder mer pr. år til sikkerhet og rettferdighet
Planforslaget for sikkerhet og rettferdighet tar sikte på en økning
på 1,5 milliarder euro per år i budsjettet, opprettelse av
7000 politi- og gendarmestillinger og 3000 administrative ansatte. Dette
prosjektet har til hensikt å forplikte kommuner med over 10 000
innbyggere til å ha kommunalt politi.
Hovedkilde: Le Monde.
|
|